20 farer i trange rom og hvordan droner kan redusere dem

Arbeid i trange rom er ekstremt risikofylt. I denne artikkelen belyser vi 20 farer som kan oppstå i trange rom, og viser hvordan droner, som f.eks. Flyability Elios 3 bidra til å redusere risikoen.

De 20 største farene ved arbeid i trange rom

Når det gjelder arbeid i trange rom, er sikkerhet og risikominimering av største viktighet. Disse områdene er ofte vanskelig tilgjengelige, dårlig ventilert og byr på uforutsigbare farer. En grundig risikovurdering er avgjørende før folk går inn i disse miljøene. I de følgende 20 punktene belyser vi de viktigste farene som kan oppstå ved arbeid i trange rom. Dette inkluderer muligheten for å minimere mange av disse risikoene ved bruk av droneteknologi, som f.eks. Flyability Elios 3 for å bli redusert.

portrett-karsten
Dipl. Ing. Karsten Lehrke

1. mangel på oksygen

Oksygeninnholdet i normal pusteluft er rundt 20,9 %. Hvis oksygeninnholdet i lukkede rom faller under 19,5 %, er det fare for åndenød, svimmelhet og til slutt kvelning. Oksygenmangel kan forårsakes av at oksygen fortrenges av gasser som nitrogen eller karbondioksid. Oksygenforbruk av mennesker eller maskiner i lukkede rom uten tilstrekkelig ventilasjon kan også føre til livstruende situasjoner. Det er spesielt farlig hvis oksygennivået faller under 16 %, da dette kan føre til bevisstløshet.

2. Overskudd av oksygen

Et for høyt oksygeninnhold - over den naturlige verdien på 20,9 % - kan øke risikoen for antennelse betydelig. Selv en liten gnist er nok til å forårsake brann eller eksplosjon, ettersom oksygen fremmer materialenes brennbarhet. Et slikt overskudd kan forårsakes av lekkasjer i oksygenflasker eller defekt sveiseutstyr. Derfor må man være spesielt forsiktig ved håndtering av oksygen i trange rom.

3. Farlige gasser

Giftige gasser som er vanskelige eller umulige å oppdage, kan samle seg i trange rom. Spesielt farlige gasser er

  • Hydrogensulfid (H₂S): En svært giftig gass som lukter som råtne egg i lave konsentrasjoner, men som kan være luktfri og dødelig i høyere konsentrasjoner. Den oppstår ofte under nedbrytning av organiske stoffer.

  • Karbonmonoksid (CO): En fargeløs og luktfri gass som oppstår ved ufullstendig forbrenning. Karbonmonoksid hindrer oksygentransporten i blodet og fører til rask kvelning.

  • Metan (CH₄): En eksplosiv gass som ofte frigjøres i kloakkrenseanlegg eller under nedbrytning av organisk materiale. Selv om den ikke er giftig, er den ekstremt brannfarlig.

  • Karbondioksid (CO₂): Kan fortrenge oksygen i store mengder og føre til kvelning.

4. Eksplosjonsfare

Eksplosive gasser og deres blandinger med luft er farlige hvis konsentrasjonen er innenfor et visst område, som er definert som Eksplosivt område eller Tennområde er merket. Dette området kjennetegnes av Nedre eksplosjonsgrense (LEL) og Øvre eksplosjonsgrense (OEG) definert. Her er noen viktige gasser, deres eksplosjonsgrenser og under hvilke forhold de blir eksplosive:

  • Metan (CH₄)
    Under eksplosjonsgrensen (LEL): 4,4 vol.-% Metan i luft
    Øvre eksplosjonsgrense (OEG): 16,5 vol.-% Metan i luft
    Betingelser: Metan er eksplosivt ved romtemperatur og normalt trykk i et konsentrasjonsområde fra 4,4 % til 16,5 %. Det oppstår ofte under nedbrytning av organiske materialer eller i gruver. En tennkilde (f.eks. gnist eller flamme) kan utløse en eksplosjon ved disse konsentrasjonene.

  • Hydrogen (H₂)
    UEG: 4 Vol.-% Hydrogen i luft
    OEG: 77 Vol.-% Hydrogen i luft
    Betingelser: Hydrogen har en svært vid antennelsesgrense og er eksplosiv i et ekstremt bredt område. Selv en liten mengde hydrogen i luften (fra 4 %) kan eksplodere hvis det er en tennkilde til stede. Hydrogen brukes ofte i industrielle prosesser og ved raffinering av råolje. Hydrogen er en av de farligste gassene på grunn av sin lettantennelighet og brede eksplosjonsgrense.

  • Propan (C₃H₈)
    UEG: 2,1 vol.-% Propan i luft
    OEG: 9,5 vol.-% Propan i luft
    Betingelser: Propan brukes ofte som drivstoff i varmeanlegg og campingkomfyrer. Det danner eksplosive blandinger i luften ved en konsentrasjon på 2,1 % til 9,5 %. Propan er tyngre enn luft og kan samle seg i lavtliggende områder, noe som gjør det spesielt farlig i trange rom.

  • Butan (C₄H₁₀)
    UEG: 1,8 vol.-% Butan i luft
    OEG: 8,4 vol.-% Butan i luft
    Betingelser: Butan brukes ofte i gassflasker og er spesielt farlig i trange rom, siden det er tyngre enn luft og samler seg på gulvet. Selv lave konsentrasjoner på 1,8 % til 8,4 % kan forårsake en eksplosjon i kombinasjon med en antenningskilde.

  • Karbonmonoksid (CO)
    UEG: 12,5 vol.-% Karbonmonoksid i luft
    OEG: 74 Vol.-% Karbonmonoksid i luft
    Betingelser: Karbonmonoksid dannes ved ufullstendig forbrenning av karbonholdige stoffer (f.eks. ved, bensin, kull). Det er spesielt farlig fordi det er luktfritt og kan akkumuleres ubemerket. Karbonmonoksid er eksplosivt i et konsentrasjonsområde fra 12,5 % til 74 %.

  • Ethan (C₂H₆)
    UEG: 3,0 vol.-% Etan i luft
    OEG: 12,4 vol.-% Etan i luft
    Betingelser: Etan brukes ofte som råmateriale i kjemisk industri. Det danner eksplosive blandinger i en konsentrasjon på 3 % til 12,4 % når det blandes med luft og antennes.

  • Acetylen (C₂H₂)
    UEG: 2,5 vol.-% Acetylen i luft
    OEG: 100 vol.-% Acetylen i luft
    Betingelser: Acetylen er eksplosivt over et ekstremt bredt område, noe som gjør det svært farlig. Det kan eksplodere selv ved lave konsentrasjoner på 2,5 %. Acetylen brukes ofte til sveising og må oppbevares med forsiktighet på grunn av den store ustabiliteten.

  • Ammoniakk (NH₃)
    UEG: 15 vol.-% Ammoniakk i luft
    OEG: 28 Vol.-% Ammoniakk i luft
    Betingelser: Ammoniakk brukes i kjemisk industri og som gjødsel. I et konsentrasjonsområde på 15 % til 28 % i luften kan det bli eksplosivt. Det er også giftig og irriterende for luftveiene.

Forutsetninger for en eksplosjon:

  • Tennkilde: En eksplosjon kan bare oppstå hvis det er en tennkilde til stede. Dette kan være en gnist, en åpen flamme, en varm gjenstand eller til og med en statisk utladning.

  • Eksplosiv konsentrasjon: Gassen må være til stede i en viss konsentrasjon som ligger mellom LEL og LEL. Hvis konsentrasjonen er for lav (under LEL), er blandingen for mager, og hvis konsentrasjonen er for høy (over LEL), er den for rik til å eksplodere.

  • Temperatur: Jo høyere temperaturen er, desto mer sannsynlig er det at en gass vil antennes. Noen gasser kan selvantenne ved høye temperaturer selv uten en tennkilde, en prosess som kalles spontan forbrenning.

  • Skriv ut: Høyt trykk øker sannsynligheten for en eksplosjon, ettersom konsentrasjonen av gassen i luften kan stige raskere. Gasser kan lettere akkumuleres i farlige konsentrasjoner i trange rom.

  • Ventilasjon: I dårlig ventilerte, lukkede rom kan gasser akkumuleres ubemerket fordi de ikke fortynnes eller kanaliseres bort. Mangelen på tilstrekkelig luftutskiftning øker risikoen for en eksplosiv atmosfære.

Eksempler på potensielt eksplosive situasjoner:

  • Rengjøring av tanken: Gasser som metan eller hydrokarboner kan samle seg i nedlagte tanker eller siloer. Ved arbeid i disse områdene kan gnister fra verktøy eller maskiner utløse en eksplosjon.

  • Avløpsrenseanlegg: Metan og hydrogensulfid produseres ofte under nedbrytning av organisk materiale. Det er fare for eksplosjon i dårlig ventilerte områder som septiktanker.

  • Oppbevaring av kjemikalier: Ammoniakk eller butan i lagertanker som ikke er skikkelig ventilert, kan akkumuleres og bli eksplosive, spesielt hvis det ikke er kontinuerlig overvåking.

5. Kvelningsfare på grunn av bulkmateriale

Bulkmaterialer som korn, sand eller kjemikalier kan forårsake skade når du arbeider i Siloer sklir eller glir ned og begraver mennesker. Så snart en person er begravd under rasmassene, er det akutt fare for kvelning fordi vekten av materialet gjør det umulig å flytte eller frigjøre vedkommende raskt.

6. mekaniske farer

I trange rom finnes det ofte maskiner eller systemer i bevegelse som kan forårsake alvorlige skader hvis de startes feil eller uventet. For eksempel kan roterende miksere, transportbånd eller ventilasjonssystemer utgjøre en fare hvis de aktiveres ved et uhell mens det befinner seg mennesker i nærheten.

7. Fare for å falle

Mange trange rom, som siloer eller sjakter, krever arbeid i store høyder eller dybder. Mangelfull sikring mot fall - for eksempel på grunn av manglende stiger, fallsikring eller sikkerhetsstolper - kan føre til alvorlige ulykker. Selv mindre uforsiktighet kan være dødelig hvis det ikke er installert et sikringssystem.

8. Elektriske farer

Lukkede rom er ofte fuktige eller ledende, noe som øker risikoen for elektriske støt betraktelig. Utilstrekkelig isolerte kabler eller feil bruk av elektriske apparater kan forårsake fatale elulykker. Jordfeilbrytere er også spesielt farlige, ettersom de kan svikte ved feil.

9. Mangel på redningsmuligheter

I nødsituasjoner kan det være vanskelig for redningsmannskaper å komme seg inn i trange rom eller få en skadet person ut. Flaskehalser, blokkerte innganger eller vanskelig tilgjengelige steder forsinker redningsarbeidet betraktelig, noe som kan være livsfarlig i kritiske situasjoner.

10. kjemiske reaksjoner

Ulike kjemikalier som behandles eller lagres i lukkede rom, kan utløse farlige reaksjoner når de kommer i kontakt med hverandre. Syrer og baser kan for eksempel ha sterke eksoterme reaksjoner når de kombineres, noe som kan frigjøre giftige damper eller forårsake brann. Det er spesielt farlig hvis disse reaksjonene finner sted i dårlig ventilerte rom.

11. Temperaturfarer

I lukkede rom kan man bli utsatt for ekstreme temperaturer. Varme overflater eller kjemiske reaksjoner kan forårsake forbrenninger, mens kalde medier kan forårsake frostskader. Det er også en risiko for at varme eller kulde akkumuleres i det lukkede rommet og ikke blir ledet bort på grunn av manglende ventilasjon.

12 Biologiske farer

Biologiske farer oppstår ofte i fuktige eller dårlig ventilerte lukkede rom. Bakterier som for eksempel Legionella kan samle seg i vann eller fuktige omgivelser og forårsake alvorlige infeksjoner ved innånding. Muggsopp og andre mikroorganismer er også en fare og kan forårsake luftveissykdommer.

13. innsnevrede adkomståpninger

I lukkede rom kan man bli utsatt for ekstreme temperaturer. Varme overflater eller kjemiske reaksjoner kan forårsake forbrenninger, mens kalde medier kan forårsake frostskader. Det er også en risiko for at varme eller kulde akkumuleres i det lukkede rommet og ikke blir ledet bort på grunn av manglende ventilasjon.

14. utilstrekkelig belysning

Mange trange rom mangler tilstrekkelig lys, noe som gjør arbeidet farlig. Farekilder oppdages ikke, og feilsteg eller kollisjoner kan føre til alvorlige personskader. Dårlig sikt kan også føre til at viktige arbeidstrinn overses.

15 Psykisk stress

Begrensningen og isolasjonen i trange rom kan føre til betydelig stress. Klaustrofobi, angst og panikkanfall er vanlige reaksjoner på arbeid i trange rom. Dette psykiske stresset kan føre til feil og uforsiktig atferd, noe som igjen øker risikoen for ulykker.

16. utilstrekkelig belysning

I trange rom er det fare for at verktøy eller komponenter kan falle ned ovenfra. Det er spesielt farlig når det arbeides på flere nivåer, eller når materialer ikke er sikret på riktig måte. Selv små gjenstander kan forårsake alvorlige skader hvis de faller ned fra stor høyde.

17. eksponering for støy og vibrasjoner

Trange rom forsterker støy og vibrasjoner, noe som kan føre til hørselsskader og utmattelse. Støy som vedvarer over lengre tid, svekker konsentrasjonen og trivselen, noe som øker sannsynligheten for feil.

18. Støvgenerering

Støv som samler seg i trange rom, kan ikke bare føre til pusteproblemer, men kan også danne eksplosive luftblandinger. Spesielt farlig er brennbart støv, som kan forårsake alvorlige eksplosjoner når det hoper seg opp og antennes.

19. fare for å skli og snuble

Glatte overflater, stående vann eller verktøy som ligger og slenger, øker risikoen for å skli eller snuble i trange rom. På grunn av det trange rommet kan et fall få mer alvorlige konsekvenser ettersom personen ikke kan ta imot seg selv eller unngå å falle.

20. Mangelfull overvåking av atmosfæren

I trange rom er det viktig å kontinuerlig overvåke konsentrasjonen av oksygen og potensielt farlige gasser. Uten egnet måleutstyr kan atmosfæren endre seg brått, noe som kan føre til akutte helsefarer før de i det hele tatt blir lagt merke til. Ufullstendig overvåking fører ofte til uforutsette ulykker.

Konklusjon

Arbeid i trange rom innebærer en betydelig risiko som raskt kan bli livstruende hvis man ikke tar de riktige forholdsreglene. Slike arbeidsoperasjoner krever ofte kompliserte og kostbare forberedelser, blant annet bruk av omfattende personlig verneutstyr som åndedrettsvern, beskyttelsesdrakter og sikkerhetsseler. I tillegg krever arbeid i trange rom nøye planlegging og omfattende sikkerhetstiltak, noe som er både tidkrevende og ressurskrevende.

Flyability Elios 3-dronen tilbyr en revolusjonerende måte å unngå mange av disse risikoene på. Den muliggjør sikre og effektive inspeksjoner uten at folk trenger å gå inn i disse farlige områdene. Dermed elimineres mange av de kostbare og tidkrevende forberedelsene, og man unngår at personell utsettes for direkte fare. Bruk av droneteknologi kan ikke bare øke sikkerheten, men også effektivisere inspeksjonsprosessene betraktelig, noe som resulterer i betydelige tids- og kostnadsbesparelser for bedriftene. Denne innovative løsningen kan både minimere risikoen for de ansatte og redusere behovet for personlig verneutstyr og komplekse sikkerhetstiltak.

Be om droneinspeksjon i trange rom

  • Vi ser frem til å motta din henvendelse og vil svare deg så snart som mulig!

Opplysningene dine vil bli behandlet i samsvar med våre Retningslinjer for personvern behandlet.

Ofte stilte spørsmål

Begrensede rom er avgrensede områder med vanskelig tilkomst og utgang som er uegnet for permanent opphold. Eksempler på dette er Tankersiloer, kanaler, sjakter og rørledninger.
Det er mange farer i trange rom, for eksempel oksygenmangel, giftige gasser, eksplosjoner, fare for kvelning på grunn av inerte gasser og begrenset bevegelsesfrihet. Sikkerhetsrisikoen krever nøyaktig planlegging og beskyttende tiltak.
Droner kan utføre farlige oppgaver og kan utføre visuelle inspeksjoner, temperatur- og gassmålinger samt 3D-kartlegging når de er utstyrt med sensorer. De reduserer risikoen for inspeksjonspersonell og forbedrer sikkerheten gjennom sanntidsoverføringer.
Droner med kollisjonstoleranse og kompakte modeller med høy manøvreringsevne er ideelle for slike oppdrag, og de er ofte utstyrt med spesielle beskyttelseskledninger og redundante sikkerhetssystemer.

Viktige sensorer er gassensorer, varmekameraer, HD-kameraer med belysning, LiDAR-skannere og kollisjonssensorer som gir en omfattende analyse av forholdene i rommet.

Begrenset flytid, begrensede tilkoblingsmuligheter i metalliske omgivelser, begrenset nyttelastkapasitet og risiko for forstyrrelser fra elektromagnetiske felt kan gjøre det utfordrende å operere droner i trange rom.
Det er viktig med en omfattende risikoanalyse, utarbeidelse av en beredskapsplan, sikring av kommunikasjonskanaler og testing av dronen. Det er også nødvendig å lære opp personalet og sikre autorisasjoner.
Overvåking av sensordata, kontinuerlig visuell inspeksjon, regelmessige kontroller av kommunikasjons- og batteristatus samt overholdelse av nødprosedyrer er viktige sikkerhetstiltak under bruk.
Forskrifter som retningslinjer for helse og sikkerhet på arbeidsplassen, industrielle sikkerhetsforskrifter, retningslinjer for eksplosjonsbeskyttelse og forskrifter for farlige stoffer gjelder. Avhengig av bruksområdet kan det også gjelde spesifikke bransjestandarder.
Droner reduserer behovet for å sende personell inn i farlige områder, sparer tid, forebygger potensielle farer og gir høy datakvalitet. Derfor er bruk av droner ofte mer økonomisk enn tradisjonelle metoder.
nb_NONorwegian